Mnemosynesommerfugl

Mnemosynesommerfugl (Parnassius mnemosyne) er en stor dagfugl. Vingene er hvite med tydelige svarte ribber, to klare svarte flekker i forvingens midtfelt og et bredt, glassklart felt ytterst på forvingen, fra spissen og innover mot midten. Bakvingen har kraftig svart støvfarge langs bakkanten, og hunnen kan ha enda mer svart over begge vingene. Larven er fløyelssvart med to rødgule flekker på hvert ledd, og puppen hviler i en fast kokong. Arten lever i lyse enger i blandingsskog, gjerne med klippeflater som gir et mosaikk av fuktighet. Habitatene er først og fremst beiteområder med ekstensiv eller ingen drift. Jordsmonnet er alltid mullrikt og helst kalkrikt, noe som gir flere av vertsplantene (Corydalis) som larven lever av. Eggene legges enkeltvis på visnende plantedeler eller slippes ut under flyvningen, og larven overvintrer fullt utviklet inne i egget og kommer frem om våren. Den er svært sky, vokser raskt og forpupper seg i et sammenrullet, tørt blad. Flyvetiden begynner vanligvis først i juni og varer en måned. Sommerfuglene er svært stedtro, men flyr likevel gjerne et par hundre meter etter nektar. Et bemerkelsesverdig trekk er paringen: hannen danner et sekret som stivner til et hardt, sekkformet rør som fungerer som et kyskhetsbelte og hindrer andre hanner i å pare seg med hunnen. De voksne sommerfuglene lever bare noen få dager.